Eden Foundation

Eden Foundation

Grunnlagt 1985 i Sverige
Aktiv i Tanout, Niger, siden 1987

De miljøvennlige i Dalli

Når Eden først begynte sitt arbeid i Dalli, ble flerårige vekster nedhogd eller opprykket av bøndene. Etter at feltstasjonen ble inngjerdet begynte flerårige vekster å vokse opp fra frø som Eden hadde sådd, fra frø som allerede fantes i jorden og fra nedhogde buskers rotsystem. Noen av dem er nå over 3 meter høye. I 1992 hadde Moussa, bonden øst for feltstasjonen, gjennom sin jordbrukspraksis forårsaket at Edens gjerde var blitt begravd med 80 cm sand enkelte steder. Under tørrsesongen blåser nemlig den rådende vinden fra hans retning. Men i regntiden, når han sår sin hirse, blåser vinden i motsatt retning. Derved har hans åker blitt beskyttet i stigende grad av de flerårige vekstene på feltstasjonen. I år måtte mange bønder så om igjen flere ganger fordi den sterke vinden tok knekken på spirene deres. Derimot måtte Moussa bare så om den delen av sin åker som var lengst unna feltstasjonen. Derved ble hans hirse høyere og gav en større avling enn de andres hirse. Moussa fikk en avling på 130 kurver med ca 60 kg/kurv. Siden han ikke hadde nok plass i sitt kornmagasin, måtte han bygge to til. Bøndene rapporterte at dette er den største avlingen som er blitt registrert i år innen en omkrets av 20 km rundt Dalli. Bonden på den motsatte ubeskyttede siden av feltstasjonens fikk sammenligningsvis bare 40 kurver.

Bøndene i Dalli anser at Moussa har fått sin større avling på grunn av beskyttelsen han får fra feltstasjonen, og de sier nå at det er vinden som er deres fiende. På den måten har bøndenes egne observasjoner av feltstasjonen/demonstrasjonsgården gjort dem miljøvennlige.

Gjennom å direktså flerårige vekster vil bønder få mere mat, selv før de flerårige vekstene er så pass utviklet at de kan gi avkastning. Ettersom det finnes nok mark rundt Dalli, kan hver bonde få så mye som han kan klare å dyrke. Bønder kan dyrke et større område når de har mellomkultur på flerårige vekster fordi når de først er etablert krever de bare arbeid under innhøstingsperioden, som ikke pleier å være når hirsen vokser. Dessuten minker bøndenes arbeidsbyrde ved en større avkastning per plante.

Flerårige vekster tilfører næringsstoffer til jorden, men de har også en indirekte effekt. Nå går næringsstoffer tapt siden mange bønder brenner sine åkrer i den tørre årstiden. Dette fører nemlig til at det mere næringsrike jordsmonnet blir bortblåst. Da mister også buskapen interessen for disse åkrene, ettersom det ikke er noe igjen å beite, så det tilføres meget lite næring til jorden før såingen. Hvis bøndene dyrker mellomkultur på flerårige vekster, vil de ikke lenger brenne sine åkrer, og buskapen vil ha en grunn til å gå inn i åkrene og derved gjødsle dem.

I den tiden som hirsen vokser holder bøndene i Dalli sin buskap tjoret. Men når den tiden er over, får dyrene lov å streife fritt omkring igjen. Ved dette stadium ser ikke bøndene lenger noe verdifullt å beskytte på sine åkrer. Men når en bonde dyrker mellomkultur på flerårige vekster, så blir det en direkte effekt. Han har da noe verdifullt å beskytte hele den tørre årstiden, når miljøet er særlig sårbart. Han innser at buskapen skader miljøet og vil derfor enten beskytte de flerårige vekstene direkte, eller gjete dyrene sine for å beskytte de flerårige vekstene.