Eden Foundation

Trusler mot planters eksistens i Sahara

Skrevet: Mars 1992

I Sahara-regionen har det under flere århundrer pågått en nedbryting av miljøet. 5000 år gamle hulemalerier har blitt funnet langs den libyske grensen fra Tassili des Ajjer-fjellene i Algerie gjennom Niger til Tchad.

De avbilder store flokker med kveg, som voktes av hyrder. Tidligere malerier forestiller til og med elefanter og flodhester. Det er helt tydelig at nedbørsmengden i området har minsket, men til tross for det finnes det planter som har overlevd.

Noen faktorer gjør forholdene for disse plantene enda vanskeligere. Visse steder har det blitt holdt for store hjorder av husdyr, særlig rundt vannhull eller brønner.  I tillegg har den økende etterspørselen etter ved ført til en reduksjon av trær og busker eller snauhogst av store områder.

Under år med mye nedbør var beitemarkene bra, og man økte buskapen. Da tørken rammet området 1968-73, døde mange dyr. I Agadez området i Niger led de tap på 80% av sauer og kveg, 70% av geitene og 45% av kamelene.(Tørken i 1983-84 var  enda mer alvorlig.) Den høye dødligheten skyldtes heller mangel  på vegetasjon enn vannmangel.

I Sahel-landene er det anslått at forbruket av ved er 30% høyere enn tilveksten. I byene benyttes for det meste ved til matlaging, men denne veden kommer nå fra områder opptil 30 mil unna.

Elimane Fall skrev fra Mali i Jeune Afrique:”Man drar forbi dvergbusker som er svidd av heten og nesten helt uten løv p.g.a. geiter og kameler,”og”Man drar forbi en vegetasjon deformert av snauhogst, skogbranner og forbruk av ved til trekull. Overalt på veien ser man vogner og til og med lastebiler som frakter ved”. R. Wilkinson skrev i avisen The Guardian: ”Mauretania var en gang et land med skoger og gressletter som ble benyttet av nomadene i ytterkanten av Sahara. Sandbølgen har nå  til stor grad slukt landet.”

Når vegetasjonen fjernes, øker varme-reflektionen fra jorden. I sin tur hindres nedbøren ved at det fine luftbårede støvet øker. Luften blir varmere ved større høyder som igjen fører til at dannelsen av regnskyer forhindres. Hver sommer blåser mer enn hundre millioner tonn sand fra Vest Afrika ned i Atlanterhavet. Dette øker ettersom større landområder blir ribbet for vegetasjon.

Det finnes en måte å bryte denne miljø-ødeleggende sirkelen på. I Sahara og andre ørkener finnes det flerårige vekster som stabiliserer omgivelsene og gir menneskeføde. Dyrkingen av disse plantene forbedrer omgivelsene og er mer effektivt for å nyttiggjøre de få ressursene. Ubevannede flerårige vekster forbruker ikke drikkevann slik som dyr gjør. Det er mer effektivt å spise plantedelene direkte enn å gi dem til dyr for siden å spise dyrene. Dersom mennesker lever av de flerårige vekstenes frukter, frø og blader beholdes vegetasjonen intakt. Når bønder dyrker spiselige flerårige vekster, øker de sin tilgang på ved. De samler mest sannsynlig veden fra disse plantene uten å  ødelegge dem og beskytter plantene fra å bli ødelagt av andre. Alt eftersom Eden tester flere arter som blir funnet egnet, og flere bønder begynner å dyrke disse artene, blir mer jord stabilisert. På lengre sikt vil dette være med på å tiltrekke mere regn til området. Dessuten vil arter som trues med utrydding bli beskyttet, ikke bare av Eden på forsøksområdet, men også av bøndene selv.

Litteratur til hjelp for artikkelen.
1. Cloudsley-ThompsonJ.C.(1984). Introduction in Sahara Desert. Pergamon Press, Oxford, U.K.
2. Timberlake L.(1985)Afrika in crises. Earthscan, London, U.K.
3. Desertification in the Eghazer and Azawal region. Case study presentert av den Nigerske regjering (i begynnelsen av 1980 årene).
4. Elimane Fall(1986)’Mali-On ne peut plus fuir le desert’. Jeune Afrique, 23.juli.
5. Verlet B.(1984)’Le Sahara’,5.utg. Presses Universitaires de France.
6. Wilkinson R.(1986)The Guardian, 16.mai.
7. Grainger Alan(1990)’The threatening desert’. Earthscan, London, U.K.

Copyright © Eden Foundation